Jesper - Part I
Ja, siden jeg nå har lagd denne bloggen og av mangel på noe annet (iallefall noe morsommere) å gjøre, tenkte jeg å skrive et lite innlegg om en tidligere fôrhest jeg hadde. De som kjenner meg personlig har fått høre MYE om dette dyret og vil trolig bare himle med øynene om de leser dette her.
Jeg skal prøve å gjøre den en smule interessant for andre også, jeg skal begrense vokalbruken (han er jo bare såååå søøøt) og utelate detaljer som bare en relevante for en som meg. Da kan jeg jo begynne da.
Et av de første bildene jeg tok av han da jeg begynte å ri han. Han er utrolig billedskjønn.
Jesper er en tungdølvallak født i 2000. Et milenniumsbarn (..føll) :) Han er stor og tjukk, og tror for det meste at alt er skummelt. Han er iallefall rimelig skeptisk. Til å være en hest på hans størrelse, burde han vel ikke egentlig ha så mye å frykte, men sauer er skumle dyr og du veit aldri når en halvspist brødskive kan få hoggtenner og sprette opp fra grøfta.
Bamsen har nå rukket å bli 9 år, sjøl om ingen veit nøyaktig datoen han er født, og i ca 4-5 år av dette livet har jeg kjent han. Fortiden hans er ikke noe å skryte av, for han og "broren" hans, Kasper (som jeg sikkert kommer til å nevne mer etterhvert), ble funnet stående på en halv meter med dritt. Det isolerte nemlig så godt om vinteren.
Da var Knoll og Tott snaue 6 måneder og flytta avgårde til Verningen i Larvik (tror jeg, går veldig i surr i de første stallene).
Dette er tatt mensde sto på Storøya i Sandefjord.
La oss spole fram til 2005.
Første gangen jeg møtte Jesper tenkte jeg ikke engang over at han eksisterte. Det gikk et halvt år før jeg endelig fikk øynene opp for den billedskjønne romlingen som ikke helt visste hva han var til tider. Hest eller mus?
Han var 5 år og en veldig sterk gutt. Jeg var 14, og en smule usikker på lokomotivet under meg. Men Jesper, uansett hvor mye han bukka og stakk av, var bestandig snill og orka dessuten ikke så altfor mye pga en noe dårlig kondis. I tillegg er han verdens letteste hest å sitte på, så det var ikke noe problem.
Altså, med unntak av den gangen både hesten og jeg gikk i bakken. Vi hadde vært på langtur, og Jesper var gira, men oppførte seg eksemplarisk omtrent hele veien. Så begynte det med at han og en hest til løp ut når vi skulle trave og blei gode og heite i trøya etter det. Da vi kom over et lite jorde før asfaltveien opp til stallen, begynte Kasper å trave, og mere skulle ikke til før Jesper og Rubino fant ut at: HEI, førstemann hjem!
Jesper hoppa opp på asfaltveien, måtte svinge brått for å ikke gå i fjellet på andre sia, og sklei rundt idet han skifta retning. Det var griseekkelt... Men ingen hester eller ryttere fikk noe skade, så det sitter bare igjen som en lærepenge og et noe tåkete minne.
Jeg tror nesten jeg må dele opp den her i flere deler jeg. Har en del informasjon på lur, så om det er noen som vil lese mer får de sjekke det opp :)
Aller første bilde. Da kjente jeg han ikke.
Dølahesten sin det. Med Mikke Mus sjabrak :)
<3
Jeg skal prøve å gjøre den en smule interessant for andre også, jeg skal begrense vokalbruken (han er jo bare såååå søøøt) og utelate detaljer som bare en relevante for en som meg. Da kan jeg jo begynne da.
Et av de første bildene jeg tok av han da jeg begynte å ri han. Han er utrolig billedskjønn.
Jesper er en tungdølvallak født i 2000. Et milenniumsbarn (..føll) :) Han er stor og tjukk, og tror for det meste at alt er skummelt. Han er iallefall rimelig skeptisk. Til å være en hest på hans størrelse, burde han vel ikke egentlig ha så mye å frykte, men sauer er skumle dyr og du veit aldri når en halvspist brødskive kan få hoggtenner og sprette opp fra grøfta.
Bamsen har nå rukket å bli 9 år, sjøl om ingen veit nøyaktig datoen han er født, og i ca 4-5 år av dette livet har jeg kjent han. Fortiden hans er ikke noe å skryte av, for han og "broren" hans, Kasper (som jeg sikkert kommer til å nevne mer etterhvert), ble funnet stående på en halv meter med dritt. Det isolerte nemlig så godt om vinteren.
Da var Knoll og Tott snaue 6 måneder og flytta avgårde til Verningen i Larvik (tror jeg, går veldig i surr i de første stallene).
Dette er tatt mensde sto på Storøya i Sandefjord.
La oss spole fram til 2005.
Første gangen jeg møtte Jesper tenkte jeg ikke engang over at han eksisterte. Det gikk et halvt år før jeg endelig fikk øynene opp for den billedskjønne romlingen som ikke helt visste hva han var til tider. Hest eller mus?
Han var 5 år og en veldig sterk gutt. Jeg var 14, og en smule usikker på lokomotivet under meg. Men Jesper, uansett hvor mye han bukka og stakk av, var bestandig snill og orka dessuten ikke så altfor mye pga en noe dårlig kondis. I tillegg er han verdens letteste hest å sitte på, så det var ikke noe problem.
Altså, med unntak av den gangen både hesten og jeg gikk i bakken. Vi hadde vært på langtur, og Jesper var gira, men oppførte seg eksemplarisk omtrent hele veien. Så begynte det med at han og en hest til løp ut når vi skulle trave og blei gode og heite i trøya etter det. Da vi kom over et lite jorde før asfaltveien opp til stallen, begynte Kasper å trave, og mere skulle ikke til før Jesper og Rubino fant ut at: HEI, førstemann hjem!
Jesper hoppa opp på asfaltveien, måtte svinge brått for å ikke gå i fjellet på andre sia, og sklei rundt idet han skifta retning. Det var griseekkelt... Men ingen hester eller ryttere fikk noe skade, så det sitter bare igjen som en lærepenge og et noe tåkete minne.
Jeg tror nesten jeg må dele opp den her i flere deler jeg. Har en del informasjon på lur, så om det er noen som vil lese mer får de sjekke det opp :)
Aller første bilde. Da kjente jeg han ikke.
Dølahesten sin det. Med Mikke Mus sjabrak :)
<3
