charlotteal

Da tar jeg opp tråden der jeg slapp den på forrige innlegg :)

Jeg har gått i bakken flere ganger enn bare den gangen, men det har for det meste bare vært flaue bagateller. Hehe. Som den gangen jeg var ferdig med å ri på banen og slang stigbøylene over salen for å strekke litt på beina. Skritta ut, og PLUTSELIG, helt ut av det blå, spant hesten avgårde. Og Jesper løp, mens jeg satt å hoppa som en potetsekk og klora meg fast i ulla hans og så hvordan rompa til Kasper kom bare nærmere og nærmere og nærmere... Kristine hadde nemlig stoppa med Kasper akkurat ved hushjørnet og Kaspers bakdel var jo ikke akkurat liten. BÆNG. Der stoppa Jesper. Og jaggu stoppa ikke jeg med. "Puh, flaks, det gikk bra", tenkte jeg, og hadde ikke før tenkt det, så måka Jesper seg vei forbi like plutselig som første gang og rente nedover mot beitet. Enda et stopp. PLOPP. Ikke like heldig denne gangen... Så lå jeg der og titta opp på det überteite dyret og kunne egentlig ikke annet enn smile. For Jesper så ut som han akkurat hadde truffet en marsboer eller noe og styra rundt seg sjøl et par ganger før han tusla avgårde.

Charlotte: Nei, Jesper!
Jesper: Joo, jeg syns jeg så.. MAAAAAT!

Den tredje gangen husker jeg også godt. Det var vinter og masse snø, så bakken var bløt nok til at vi kunne ri hestene ordentlig. Og hva er vel ikke bedre enn en galopp i snøen? Jeg veit iallefall noe som er hakket mer komisk. Jeg rei i teten, som jeg gjorde stadig vekk, for Jesper er nemlig utstyrt med turbo (bare han gidder) og hadde da, selvfølgelig, en haug med folk bak meg. Ved stallen (vi hadde flytta dem til Kjerringvik) er det en lang lang bakke og den egner seg fabelaktig godt til moro på hesteryggen.
Jeg var ganske gira i kroppen og dette smitta over på gampen, men han syntes vel det blei i meste laget. Jesper tenkte sikkert det skulle gjøre seg med et bukk - og deeer flyr Charlotte. Poooohf... Med huet først i ei snøfonne :)
Jesper løp videre sammen med resten av gjengen, som bare rakk å se meg lage snøengler.
Er hesten sin som kan bukke det! ;)



Bildet er fra en annen dag, men bakken er den samme ;)

Vi har gjort mye rart sammen, jeg og Jesper, og sjøl om jeg veit med meg sjøl at noen dager var det mest fristende å bare slutte, bare gi opp, så husker jeg nå alt det gode jeg hadde med den hesten. Jesper er en hest jeg ville kjempa mere for enn noen annen, det er jeg ganske så sikker på.

Jesper er en hest du nesten bare må bli glad i, uansett om du vil eller ikke, hehe. Han prøver bestandig sitt beste, sjøl om selvtilliten og IQ-en stadig kommer til kort. Selvfølgelig kan han være en dust også. Han er jo et mannfolk ;p
Men han er en snill og overfølsom sjel som blir lei seg om du kjefter på han og overlykkelig for ros. Jeg tror nesten jeg skal legge ut en film. Han står og dytter til låvedøra med mulen og Kristine oppmuntrer han - da er han akkurat som ei bikkje som venter spent for å høre "apport". Så nusselig at! (klisskliss) <3


Del 3 kommer om litt :)



Sofahesten!




Snåling. <3