Velkommen til bloggen min. :)

"Den gang da" - en sjøpungesaga. - oppdt.

Da jeg våkna til morran idag av vill og høylytt romstering fra gangen, skjønte jeg med en gang ikke hva som skjedde. Brant det noe sted? Men så kom jeg på at det var bare søster som sprang rundt og gjorde ferdig de siste forberedelsene til leirskole. Med ett slo det meg hvor fort tia går. Jeg veit jeg har sagt det før også, men stort sett løper den fra meg.

Tenkte med et sukk på da jeg sjøl var på leirskole, for 7-8 år sia. Det var ingen suksess, men det var jo gøy til tider. Av alle steder havna vi på Skottevig Maritime Leirskole et sted i nærheten av Kristiansand, sammen med sjøpunger, fiskemenn og en oppsnasen klasse fra Hakkadalen. Det var iskaldt der. Jeg tror vi dro på høsten. Og vann kombinert med kulde er ikke en god blanding. Spesielt når du er så ikke lur at du husker på å ta med deg vanter.
Vi kjørte båt. Masse båt. I alle størrelser og fasonger. Og noen i klassen rodde for langt ut, så de måtte reddes inn igjen. Barna fra Hakkadalen juksa da vi hadde kanopadlingskonkurranse, så det ene laget vårt kantra og blei frosne og sjuke alle mann.
Vi sto opp halv 5 eller halv 6 en morra for å dra garn... Sikkert 8 stykker, og hør nå på hva vi dro inn:
en flyndre, ca 3 krabber og en litt mindre fisk av ubestemmelig type.
Men sjøpunger var det mer enn nok av!
På brygga riktignok.

Etter å ha lekt rundt med små vann-tissemanner i fjæra ei ukes tid, var det nesten rart å vende tilbake til sivilisasjonen.
Vi følte nok alle at vi hadde fått kontakt både med våre indre barn og glemte steinaldergener.
En tur mellom Blindleia gjorde alt godt igjen, og trass et lite tilbakefall på fiskemuseum, så endte det bra. Det har jo blitt folk av oss også. Eller, iallefall de fleste av oss ;)
Synd jeg ikke har noen bilder. Veit jeg har noen i papir, men akkurat hvor de er og i det hele tatt få rota seg til å finne dem for så å scanne dem.. Det får vi nå se på.
Nå må jeg få rompa i gir og få kommet meg på skolen for å ta klassebilde.
Bugger.

Blogges!
xxx
bgu016cd015

Her har dere en sjøpung!

Ingen rosa flyvegriser mottatt

Send en rosa gris med en hilsen fra deg:

Charlie :)

Charlie :)

19, Sandefjord

Jeg er, først og fremst, jente. Videre er jeg akkurat som mennesker flest - født med to bein, én (halv) hjerne og egne meninger. Nå er jeg kanskje ikke skapt for å redde verden eller kurere AIDS, men slik er det nå en gang. Tommy er min nullebulle <3 Vennene er mitt liv. Jesper er mitt savn.

Kategorier

Arkiv

hits